Helsepolitikk inn med morsmelka

Staveland Nygaard vokste opp i vestlandsbyen Haugesund. Her tilbragte han mange timer på foreldrenes private sykehus, som de startet på slutten av 90-tallet. Med en onkel som i tillegg var en av sjefsforhandlerne i EØS-avtalen fra 1994, dreide praten rundt middagsbordet hjemme seg i stor grad om helsepolitikk og pasientrettigheter. 

– På mange måter fikk jeg interessen for helsepolitiske utfordringer og løsninger inn med morsmelka, ler han. 

Ikke lenger bærekraftig

Den tidligere fotballspilleren gjorde karriere i Tyskland, hvor han spilte for Werder Bremen og Hamburg. På grunn av en skade satte han fotballskoene på hylla og tok utdannelse innen International Business, i Tyskland og København. Deretter gikk veien tilbake til Norge.

– Jeg klarte ikke å slippe tanken om å kunne gjøre en forskjell for et bedre helsetilbud. Slik jeg så det, fantes det intet bedre lærested enn på sykehuset til mine egne foreldre. 

Han ble mer og mer involvert i sykehusdriften, og opparbeidet seg inngående kunnskap om lover, regler og ordninger – og mangelen på offentlige ressurser.

– Ansatte på offentlige sykehus brenner lyset i begge ender, samtidig som befolkningen lever lenger og pasientene dermed øker i antall. Med forskning og utvikling kan vi heldigvis også stadig behandle flere, men faktum består: Den offentlige helsesektoren har for få kvalifiserte og uthvilte hender til å håndtere pasientstrømmen på forsvarlig vis og til riktig tid.

Utfordringen gjelder ikke bare på norsk jord.

– Vi ser de samme utfordringene i store deler av Europa. For eksempel er det ifølge en undersøkelse bare 30 prosent av legene i München-området i Tyskland som ser for seg å stå i jobben til de blir pensjonister, sier Staveland Nygaard, og fortsetter:

– Dagens helsepolitiske rigg er ikke lenger bærekraftig. Det begynner å nærme seg et kokepunkt, hvor systemene våre står i fare for å briste. Vi har et prekært behov for løsninger.

Stort potensiale i ledig sykehuskapasitet

Med bakgrunn blant annet i den store babyboomen etter andre verdenskrig, og en fersk EU-dom forstod EU at noe måtte gjøres for å avlaste systemene i påvente av nye løsninger. EU-direktivet Cross Border Directive ble dermed utformet, og implementert i norsk lovgivning som Pasientdirektivet i 2014.

– Direktivet betyr at norske pasienter kan velge å få behandling på sykehus i andre EØS-land, og søke om refusjon fra Helfo i etterkant. Baksiden av medaljen er at norske pasienter i helsekø, i motsetning til utenlandske, ikke kan velge norske, private sykehus, sier han.

I Haugesund begynte en idé å ta form.

– EU-direktivet er en sikkerhetsventil som vi bør benytte oss av. Ved å få utført nødvendige operasjoner på sykehus med ledig kapasitet i EU og EØS, kan mange nordmenn slippe de lange ventelistene her hjemme. Problemet er at svært få er klar over denne muligheten, sier han.

Tjenesten Dr. Fast Track

Staveland Nygaards bidrag til løsningen på dagens utfordring med for lite kapasitet og for lange ventelister i offentlig helsesektor, er i form av den nyutviklede tjenesten Dr. Fast Track. 

– Gjennom Dr. Fast Tracks portal kan pasienter på venteliste for operasjon knyttes sammen med ledig sykehuskapasitet i Europa. Pasienten får tilgang til rask og kvalitetssikret sykehusbehandling hos private aktører, som har gjennomsnittlig ventetid på én til seks uker.

Dersom vi får benyttet oss bedre av ordningen med cross border healthcare, kan universitetssykehusene bedre kunne ta seg av tunge pasientgrupper med sammensatte diagnoser, som dermed krever mye forskning.

– En vanlig hofteoperasjon kan derimot gjøres på et mindre, og gjerne privat sykehus. Slike typer standardoperasjoner trenger ikke å ta opp kapasitet i det offentlige helsevesenet.

Ved å benytte seg av muligheten til sykehusbehandling i andre land i EU og EØS, kan nordmenn i helsekø ikke minst slippe månedsvis med venting.

– Med Dr. Fast Track håper vi å kunne opplyse om både valg og rettigheter. Enten du er håndverker, uføretrygdet, direktør eller pensjonist, har du den samme rettigheten. Vårt mål er å tilrettelegge for at flere skal få komme mye raskere tilbake etter sykdom og skade, avslutter gründeren.